Bărbel Bas: Innbyggernes pengesanksjoner gir knapt noen besparelser!

Bărbel Bas: Innbyggernes pengesanksjoner gir knapt noen besparelser!

I diskusjonen om fremtiden til innbyggernes penger tok den føderale arbeidsministeren Bärbel Bas (SPD) et klart standpunkt. I et intervju med Deutschlandfunk sa hun at hun neppe forventet noen besparelser fra de varslede skjerpede sanksjonene for de som mottar statsstøtte. Det melder Tixio, at Bas anerkjenner alvorligheten av levekårene til de fleste mottakere av statsborgerskapsytelser og advarer mot å se på overgrep som et utbredt fenomen. Hun etterlyser en differensiert diskusjon om spørsmålet og understreker at sanksjonene kun skal ramme en liten andel av stønadsmottakerne som ikke er innstilt på å delta aktivt i sin integrering i arbeidslivet.

Som en del av sine reformplaner innfører Bas også strengere sanksjoner dersom fristene for jobbsenteret ikke overholdes. Høyt ZDF Uteblivelse kan resultere i en reduksjon på 10 % i betalinger. Dette er ingen tilfeldighet, da statistikk fra jobbsentre viser at ofte ikke blir holdt halvparten av de oppsatte timene. Med disse tiltakene ønsker statsråden ikke bare å fremme disiplin blant mottakerne, men også bekjempe systematisk sosialstønadsjuks og effektivisere arbeidsstedene.

Bakgrunnen for borgerens penger

Innbyggertrygden, som ble vedtatt i 2022 som en reform av grunnsikkerheten, trådte i kraft ved inngangen til 2023 og erstatter den velkjente dagpengene II, bedre kjent som Hartz IV. Den nye forskriften representerer statlig økonomisk bistand til arbeidssøkere og trengende. Sånn Federal Agency for Civic Education forklarer at innbyggernes penger først og fremst skal tjene til å sette folk i langtidsarbeid og fremme deres kvalifikasjoner. Kritikere, spesielt fra CDU/CSU, FDP og AfD, kritiserer imidlertid de økte kostnadene; i 2023 var disse 42,6 milliarder euro – en økning på 16 prosent sammenlignet med året før.

Et annet sentralt element i reformen er økningen av de vernede eiendelene fra 10 000 euro til 40 000 euro, som skal skape et tydelig insentiv for innbyggernes stønadsmottakere til å bygge opp eiendeler før det er behov for statsstøtte. Sanksjonssystemet forblir intakt, slik at det også i fremtiden kan ilegges sanksjoner dersom meklingssamtaler avslås.

Integrering av flyktninger

Et spesielt aktuelt tema er integrering av flyktninger fra Ukraina. Bas gjorde det klart at nykommere foreløpig fortsatt har rett til innbyggerstøtte. Men fra 1. april 2025 går det over til lavere asylsøkerstønad, noe som bør redusere den administrative innsatsen for arbeidsstedene. Statsråden ser et presserende behov for tiltak for å gjøre det lettere for flyktninger å komme inn på arbeidsmarkedet.

Samlet sett kan man si at reformen av innbyggerytelsen gir både muligheter og utfordringer. Mens regjeringen forsøker å ta tøffe tiltak mot overgrep, gjenstår behovet for å holde et øye med de reelle levekårene til de berørte. Det viser seg at temaet innbyggernes penger vil være med oss ​​en stund, og debattene om det vil helt sikkert fortsette.