Suche
Mein Konto
Hetebølgen rammer Schwäbisch Gmünd: Innbyggerne lider så mye!
Finn ut hvordan Schwäbisch Gmünd presterer i varmesjekken i 2025 og hvilke utfordringer varmestresset fører med seg.
Hetebølgen rammer Schwäbisch Gmünd: Innbyggerne lider så mye!
Varme dager ligger foran oss når årets første hetebølge når Schwäbisch Gmünd med temperaturer som klatrer opp til 35 grader. Som Rem avis melder, er varmen spesielt merkbar i smugene rundt Gmünder-torget. Den utbredte bruken av betong og stein uten tilstrekkelig grøntareal skaper ubehagelig varme som bygger seg opp i byen.
Aktuelle data fra German Environmental Aid (DUH) illustrerer problemet: Varmesjekken i 2025 ga Schwäbisch Gmünd gult kort fordi 70,62 % av befolkningen her er berørt av varme. Gjennomsnittlig overflatetemperatur i byen er 33,5 grader Celsius. Med en arealforseglingsgrad på 44,84 % og et grøntvolum på 4,36 m³ per m² er Schwäbisch Gmünd en av de bedre byene, men kritikken av den progressive forseglingen er fortsatt høy – 162 hektar med områder har allerede blitt forseglet siden 2010. Urettferdig fordeling av grønne områder er et annet problem.
En titt på varmeindeksen
DUH undersøkte totalt 190 tyske byer med over 50 000 innbyggere og fant at ikke et eneste sted i Baden-Württemberg fikk en grønn vurdering. Stuttgart og Rhin-regionen er spesielt berørt, mens Schwäbisch Gmünd og Aalen har gjennomsnittlige forurensningsnivåer. I Mannheim, for eksempel, bor tragiske 88 % av befolkningen i sterkt overopphetede nabolag, med en temperatur på 38,38 grader Celsius og en ugjennomtrengelighet på over 56 %.
Analysen bestemte belastningen under hensyntagen til ugjennomtrengelighet, urbane grøntområder, overflatetemperatur og befolkningstetthet. Mer enn tolv millioner mennesker i Tyskland bor i byer som er hardt rammet av ekstrem varme om sommeren, som f.eks. spektrum rapportert.
Behov for handling og tiltak
Det er et akutt behov for handling for Schwäbisch Gmünd og andre berørte byer. De foreslåtte tiltakene inkluderer grønne tak, kjølevann og skyggeøyer for å øke livskvaliteten i byen. Grupper i særlig risiko, som seniorer, små barn og kronisk syke, fortjener spesiell oppmerksomhet.
Det jobbes allerede med forbedringsforslag, og engasjerte innbyggere fra satsingen «Bestemødre og bestefar for fremtiden» planlegger blant annet treplantingsarrangementer i sentrum. Det gjenstår imidlertid å se hvordan bydelsadministrasjonen vil svare på henvendelser om tilsvarende klimatiltak, da det så langt ikke er gitt svar på de etterspurte tiltakene.
Med årets varmeste dager i sikte, er det nå opp til de ansvarlige å forbedre levekårene så raskt som mulig og svare tilstrekkelig på fremtidens varme utfordringer.