Fredssamtaler mellom Russland og Ukraina: Hva skjer egentlig?

Fredssamtaler mellom Russland og Ukraina: Hva skjer egentlig?

Waiblingen, Deutschland - I dag, 16. juni 2025, er det mye å rapportere. Denne datoen er ikke bare en del av kalenderhistorikken vår, men også en dag når vi kan feire både navnedagen til Benno, Quirin og Luitgard, i tillegg til å ta en titt på historiebøkene. Gjennomgangen av betydelige hendelser som har skjedd tidligere på denne dagen er spesielt interessant

I 2024 søkte over 90 stater i Sveits etter fred i Ukraina. Men attraktive løsninger er fortsatt sjeldne fordi land som Brasil, India, Sør -Afrika og Saudi -Arabia ikke støtter den endelige erklæringen. Denne erklæringen fordømmer trusselen om atomvåpen, krever at de deporterte barn kommer tilbake og uhindret korneksport fra Ukraina, som illustrerer emnets hastighet. Forhandlingene ser ut til å være fanget i en endeløs ventesløyfe.

Fredsforhandlinger som drar på

Ukraina -konflikten varer nå over to år uten et klart syn på fred. Kansler Olaf Scholz uttrykte nylig ønsket om en "rask" fred, som omsluttet diskusjonen om fredsforhandlinger mellom Russland og Ukraina. Begge sider klandrer hverandre for svikt i disse forhandlingene.

Vladimir Putin hevdet at den ukrainske presidenten Selenskyj hadde gitt ut en lov som forbød forhandlinger med Russland. I følge [DW] (https://www.dw.com/de/faktencheck-wer-breifungen-friedens-säuungen- Mellom Russland-und-der-ukraine/A-70199466) er imidlertid denne beskyldningen feil. Et dekret fra 2022 som bestemmer umuligheten av forhandlinger med Putin refererer ikke til et forbud, men til den nåværende inkompatibiliteten til stillingene. Selenskyj uttalte seg i et BBC -intervju for press på Russland for å muliggjøre forhandlinger.

skuespillene til skuespillerne

Forskjellene mellom landene er enorme. Russlands utenriksminister Lavrov er skylden for mangelen på fredssamtaler. Dette blir også utsatt [av DW] (https://www.dw.com/de/faktencheck-freitungen-burzungen-bi- and-der-ukraine/A-70199466), fordi Vesten tydelig har uttrykt interesse for støtte til Ukraine. For å heve fredsklimaet, må begge sider erkjenne at militære løsninger ikke lenger er hensiktsmessige. Wolfgang Ischinger understreker dette, mens det alltid er påstander om at Vesten forhindret Selenskyj fra å signere en fredsavtale.

Kompleksiteten i forhandlingene kan oppsummeres godt ved å bruke Selenkyjs ti-punkts fredsplan, som har eksistert siden november 2022. Blant annet inkluderer det viktige temaer som kjernefysisk og matsikkerhet samt restaurering av den territorielle integriteten til Ukraina. Disse punktene illustrerer de grunnleggende kravene fra Ukraina, mens Russland presser på for å trekke seg fra ukrainske tropper fra annekterte områder. Begge sider må flytte til et kompromiss.

En stråle av håp for fred?

Samtalene for fred er ikke bare et minne om tidligere konflikter om dette jubileet, men også et drivkraft for å kjempe for en fredelig fremtid. Vi ser mer enn noen gang at støtten fra internasjonale partnere og viljen til å forhandle er avgjørende. Ønsket om fred merkes overalt, som i de nylig i samtalene som fant sted i juni 2024.

De vedvarende utfordringene viser hvor viktig det er å bygge opp tillitsfulle forhold og å finne kompromisser. Bare gjennom en felles forståelse og internasjonal støtte kan veien asfalteres til en permanent fred.